Ja, vi elsker 17. mai

Aulestad var et samlingssted for mennesker fra hele Norden og kjent for sin store gjestfrihet. Her møttes mennesker til samtaler om litteratur, politikk og samfunn – men også til musikk, latter og lange måltider rundt spisebordet.

Mang en 17. mai sto forfatteren, taleren og politikeren Bjørnstjerne Bjørnson på tunet og talte til barn og voksne – han som skrev nasjonalsangen, startet barnetoget og kjempet for det rene norske flagget.

Frihet og feiring

Foto: Bjørn Mølmen / Aulestad

Henrik Wergeland var Bjørnsons store forbilde, og det var Wergeland som med taler og dikt startet feiringen av grunnloven. Å nevne hans navn var som å vifte med et 17. mai-flagg, mente Bjørnson, som bare 15 år gammel skrev «Frihedens Tale til Moldenserne». Den unge Bjørnson var inspirert av Februarrevolusjonen i Frankrike i 1848, og oppfordret innbyggerne i Molde til å feire friheten og markere 17. mai – selv om Norge var i union med Sverige.

En nasjonalsang blir til

Bjørnsons dikt «Ja, vi elsker» ble til gjennom mange år. Den første versjonen, «Norsk Fædrelandssang», ble trykket i Aftenbladet i 1859 og var et dikt til kong Karl 15. Verset tilegnet kongen ble senere sløyfet og andre vers kom til, ettersom det politiske bildet forandret seg.

Den endelige versjonen av fedrelandsdiktet fikk åtte vers og ble en norsk historiebok i miniatyr. Teksten starter med en klar kjærlighetserklæring til Norge: «Ja, vi elsker dette landet».

Bjørnsons fetter, Rikard Nordraak, komponerte melodien. Sangen ble framført offentlig første gang under feiringen av Grunnlovens 50 år på Eidsvoll 17. mai 1864. Den ble snart populær og fikk status som selve nasjonalsangen uten noe offisielt vedtak.

Flaggtog for gutter

Wergeland hadde skrevet «Smaagutternes Nationalsang», og Bjørnson sto i spissen for å arrangere «smagutternes flagtog» i Kristiania 17. mai 1870, som ble det første store barnetoget.

Rundt 1200 deltok og blant dem var Bjørnsons sønn, Bjørn. Han erindrer: «Jeg husker godt da vi gikk fra Qvams skole, i det første barnetoget med flagg den 17. mai med far i spissen. Han hadde funnet på det. Det visste jeg. De lo av oss de guttene fra andre skoler, som stod langs gatene og så på. De voksne med. Mor holdt meg i hånden. Det var en spissrot å gå, sa hun. Men fars ranke, brede rygg der foran bar det alt sammen. (…) Og jeg var stolt av ham, da jeg kom hjem.».

Fru Eugenie Semb sydde flagg til guttene. Små rene norske flagg uten unionsmerket eller «sildesalaten». Først 19 år senere kom jentene med i togene, og de gikk med blomsterkranser i håret før de fikk flagg i hånden.

Bjørnstjerne Bjørnson taler. Foto: Ukjent / Gyldendal

Flagget i rødt, hvitt og blått

Mange nordmenn ønsket unionsmerket ut av det norske flagget, og kampen om det rene norske flagget varte lenge. Også her gikk Bjørnson i spissen. Hans prosjekt var å hevde ”selvstendighetens æresfølelse” – et hvert folks rett til å bestemme i egne anliggender. Flaggsaken ble et symbol på dette. Bjørnson mente at det var nordmenns fulle rett å kunne ta unionsmerket ut av flagget. Merket forsvant fra flagget i 1898.

Det første 17. mai-toget til Aulestad

Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson kom til Aulestad i juni 1875. Allerede i 1876 gikk det første 17. mai-toget i Gausdal.

Barna på Aulestad og nabobarna fra Bø og Solbakken gikk i tog til tunet, hvor Karoline og Bjørnstjerne ventet dem. De sang «Blåmann, blåmann, bukken min» og ropte «hurra». Bare vesle Magnhild fra Bø lot være – hun trodde nemlig at det bare var guttene som hadde lov til det.

Slik startet tradisjonen med barnetog til Aulestad. Bjørnsonfamilien inviterte barna fra Follebu skole til 17. mai-feiring i tunet, og når Bjørnson var hjemme holdt han tale for barna. Etterpå ventet kanskje det barna gledet seg mest til: varm sjokolade i medbrakte kopper og boller eller julekake.

Et lite stykke Norge

Ni år gamle Anders Fedje hadde gode minner fra 17. mai på Aulestad i 1900. De marsjerte etter musikkforeningen oppover bjørkealléen og inn på tunet hvor Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson sto.

Bjørnson hadde lyse, fine sommerklær og en stor, grå hatt. Barna sang «Ja, vi elsker» for ham. Det gjorde sterkt inntrykk på Bjørnson: «Det er ofte jeg hører denne sangen, både her i Norge og ute i den store verden. Men aldri gleder den meg slik som når jeg hører dere barn synge den her på Aulestad 17. mai. Dere barn som er kommet hit til Aulestad i dag, dere er et lite stykke Norge.»

150 år

I år er det 150 år siden det første 17. mai-toget kom til Aulestad. Bjørnstjerne Bjørnson tok selv imot barnetoget på gården i Gausdal – starten på en tradisjon som fortsatt lever videre.

Også i dag fylles tunet med festkledde gjester som tar imot barnetoget under vaiende flagg. På programmet er tale, korpsmusikk, saft og boller, og skolebarna står for underholdningen. Til slutt synges alle åtte vers av «Ja, vi elsker» – for friheten, for Norge og for Bjørnson.

Les mer om årets 17. mai-feiring her.