17. mai tog på Aulestad

Ja, vi elsker

Bjørnstjerne Bjørnson begynte på diktet «Ja, vi elsker» i 1859. Det tok flere år før den endelige versjonen var klar.

Hans fetter, Richard Nordraak, komponerte melodien til diktet. På 17. mai 1864 ble sangen framført før første gang. Den ble vår nasjonalsang.

Det er ikke alle ord og vendinger i sangen som er like lett å forstå i dag 150 år etter første framføring på 17. mai i 1864.

Da forfatter og språkekspert, Helene Uri fikk spørsmål fra Aftenposten om språket i «Ja, vi elsker» bør fornyes, svarte hun:

«Jeg synes ikke vi skal røre denne teksten. Noe av magien til «Ja, vi elsker» ligger nettopp i at flere ord og uttrykk er uforståelige. Sangen er så kjent at vi har sluttet å tenke på hva teksten faktisk betyr. I dag representerer den først og fremst følelser, symboler, og stolthet. 17. mai med barnestemmer, flagg og korps: Vi trenger ikke å skjønne alt vi synger og hører for å få den rette stemningen.»

Men ønsker du å vite mer om hva Bjørnson har ment med de ulike versene, kan du lese 17. mai-talen fra Aulestad 2014. «Ja, vi elsker» er Norgeshistorien i miniatyr.

Talen er skrevet at Kristin Søhoel.

Bjørnstjerne Bjørnson ønsket velkommen til Aulestad, 17. mai 2014

Bjørnstjerne Bjørnson i Kai Remlovs skikkelse hjem til Aulestad 17. mai 2014 og holdt talen for dagen. Han snakket om sitt eget dikt «Ja, vi elsker». Diktet som etter hvert ble nasjonalsangen vår. Han forklarte alle de mange hundre frammøtte barn og voksne hva han mente med hvert vers.