Hagen på Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem
Foto: Rannveig Urdahl

Aulestad har et flott hageanlegg med gårdstun, som er påvirket av de impulsene som Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons fikk på sine mange reiser i Europa.

Bjørnstjerne Bjørnson hadde ennå ikke kommet til Aulestad da han ga klart uttrykk for at han var opptatt av hage. Det skulle pyntes opp omkring husene!

”Gartner Norstrøm på Hamar må du straks vænde dig til om have. Han må straks i gang med det, hvis det kan gå; men han må have aldeles frie hænder. Stor, smuk have!”  Dette sitatet fra Bjørnstjerne Bjørnsons brev til Carl Seip i 1874 bekrefter dikterens hageinteresse.

På Aulestad er det i dag en vakker historisk hage, men den er ikke tidsriktig i forhold til den tiden Bjørnstjerne Bjørnson levde her. De forskjellige detaljene i hagen har gradvis kommet til gjennom alle årene som er gått siden Bjørnson kom til gården i 1875. Størsteparten av hagen har blitt til etter Bjørnsons død i 1910. Denne hagen viser tiden som er gått mer enn tiden som var. I samspillet med omgivelsene, bygningene og gårdens historie er hagen et tidsdokument som viser Aulestads liv både som hjem og museum.

Historien om hagen

Det har alltid vært viktig for Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons etterkommerne på Aulestad å ha en velstelt hage. Friske blomster fra hagen har i hele museets levetid smykket mange av rommene. Det ser ut som sjølfolket bare er ute en liten tur!

Hagevandringer

Aulestads hage har spor etter de som til enhver tid har hatt ansvar for hagen. Hver av dem har vært inspirert av sin tids hagemoter: Karoline fra 1874, Dagny 1918-19 og Else fra 1935 til 1965. I tillegg kommer det som skjedde i regi av Maihaugen på slutten av 60–tallet.