Aulestad på 1890-tallet.
Tegning av Ludvig Skramstad

Historien om hagen

Det har alltid vært viktig for Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons etterkommerne på Aulestad å ha en velstelt hage. Friske blomster fra hagen har i hele museets levetid smykket mange av rommene. Det ser ut som sjølfolket bare er ute en liten tur!

Hagen i Bjørnsonfamiliens tid

Aulestad hadde i Bjørnsons tid på gården en vanlig bondehage med frukt, bær og grønnsaker. Bare en liten del av den var ren prydhage. Det var et almlysthus der allerede da de kom, og Karoline anla etter hvert en rosehage nedenfor den store verandaen. Hun dyrket solsikker og humle. Verandaen hadde et slør av humle som vokste langs espalieret på utsiden og ble ledet opp på streng over rekkverket slik at det gav skygge. Karoline hadde også riddersporer og rips i samplanting, slik det kan sees i bedet ved parterret i dag også. Enkelte syriner ble plantet inntil husene.

I årene etter at Bjørnsons kom til Aulestad fikk de plantet bjørkeallé og frukthage. Bjørkealléen ble etter hvert en tett allé. Den besto av omkring 60 trær, og den fikk stå nærmest urørt helt til 1968.

Frukthagen

Frukthagen ble allerede på 1890-tallet utsatt for frostskade og jordrotter, slik at det meste av den forsvant. Den ble ikke gjenplantet før på 1920-tallet. Da var det også frukttrær i feltet nærmest alléen på vestsiden, dette er senere forsvunnet. I dag er det området rett nedenfor hovedhuset som utgjør frukthagen. De fleste trærne her er kommet til etter krigen, og de siste er plantet så sent som på 1980–tallet av daværende konservator på Aulestad.

Hageliv

Mye av hagelivet på Aulestad foregikk på den store og vidtfavnende verandaen. Her ble det promenert, diskutert, drukket kaffe og lest post og aviser. I en periode var det en treplatting til venstre for inngangspartiet i tunet. Dette var et sted for kaffe og hygge hvor også tjenestefolket koste seg og tok med arbeidet ut en sommerdag.

Hagen etter Bjørnsons tid

Bjørnsons datter Dagny Bjørnson Sautreau var tiltenkt å overta Aulestad og hadde planer om å flytte hit i 1918-19. Hun ønsket å lage en standsmessig hage, og hageplan ble tegnet av amtsgartner R. R. Hegdal i 1918. En meget moderne hageplan i tidens hagestil: nyformalismen. Denne hageplanen innførte det firkantede rose-parterret sammen med rosehekker og murer.

Hageplanen av 1918 ble bare delvis gjennomført. Datteren Dagny flyttet raskt tilbake til Paris, og Karoline ble sittende igjen med både det praktiske og det økonomiske ansvaret. Selv om bare deler av hageplanen ble gjennomført, har den likevel satt sitt preg på hagen slik vi ser den i dag.

Museumshage

Aulestad ble museum i 1935, og mye av hagens utforming har kommet i årene etter dette. Else Bjørnson, Bjørnstjerne Bjørnsons barnebarn, var konservator fra 1935 til 1965. Hun var svært interessert i hagearbeid, og hun plantet en rekke busker, trær og stauder som gjorde hagen frodig.

Etter Else Bjørnsons tid på Aulestad, ble det gjort en del omdiskuterte inngrep i hagen. Avisene fulgte med og brakte iltre oppslag om forandringene. Folk var oppriktig interessert i Aulestad-hagens ve og vel. Mange av endringene ble derimot omgjort, og hagen fikk fortsatt bære det frodige preget Else Bjørnson hadde gitt den.

I 1990 ble parken mot veien laget, og den ble en del av helheten på Aulestad. Dammen i parken var i sin tid en del av den utvidede hagen på Nedre Aulestad, hvor sønnen Erling Bjørnson bodde. Det opprinnelige hovedhuset på Nedre Aulestad ble revet i 1974. Men leter man litt, finner man rester av den gamle prakthagen som fantes her helt opp på 1950-60–tallet. Hekker, lysthus, stier, murer og bed prydet hagen i dens storhetstid.

Hagen utenfor drengestua er laget på 1950–tallet.