17. mai på Aulestad i 1930. Foto: Ukjent/Aulestad

Ja, vi elsker 17. mai

«Ja, vi elsker», barnetoget og flagget i rødt, hvitt og blått er hjørnesteinene i 17.-maifeiringen vår. Men hvorfor ble det sånn? Vi trenger ikke reise langt for å finne svar. Vi tar turen til Aulestad i Gausdal og nasjonsbyggeren Bjørnstjerne Bjørnson!

Aulestad i sentrum
Aulestad, som ligger vakkert til i dalsida, var ofte i begivenhetens sentrum fordi Bjørnson selv var i begivenhetens sentrum – i Norge, Norden og Europa. Mang en 17. mai sto taleren, forfatteren og politikeren Bjørnstjerne Bjørnson i tunet her og holdt tale for de voksne og for barna; han som diktet nasjonalsangen vår, startet barnetoget og kjempet for det rene norske flagget.

Frihet og feiring
Henrik Wergeland var Bjørnsons store forbilde, og det var Wergeland som med taler og dikt startet feiringen av grunnloven. Å nevne hans navn var som å vifte med et syttendemaiflagg, mente Bjørnson som allerede 15 gammel år skrev «Frihedens Tale til Moldenserne». Den var en oppfordring til innbyggerne i Molde om å prise friheten og feire 17. mai selv i unionen med Sverige. Den unge Bjørnson var inspirert av Februarrevolusjonen i Frankrike i 1848.

En nasjonalsang blir til
Bjørnsons dikt «Ja, vi elsker» ble til gjennom mange år. Den første versjonen, «Norsk Fædrelandssang», ble trykket i Aftenbladet i 1859 og var et dikt til kong Karl 15. Verset tilegnet kongen ble seinere sløyfet, og andre vers kom til, avhengig av ulike politiske situasjoner. Den endelige versjonen av fedrelandsdiktet fikk åtte vers. Det ble en norsk historiebok i miniatyr som starter med en klar kjærlighetserklæring til Norge: «Ja, vi elsker dette landet». Bjørnsons fetter, Rikard Nordraak, komponerte melodien. Sangen ble framført offentlig første gang under feiringen av Grunnlovens 50 år på Eidsvoll 17. mai 1864. Den ble snart populær og fikk status som selve nasjonalsangen uten noe offisielt vedtak.  

Flaggtog for gutter
Wergeland hadde skrevet «Smaagutternes Nationalsang», og Bjørnson sto i spissen for å arrangere «smagutternes flagtog» i Kristiania 17. mai 1870. Det var det første større barnetoget; et tog for gutter. Rundt 1200 deltok, og blant dem var Bjørnsons sønn, Bjørn. Han erindrer: «Jeg husker godt da vi gikk fra Qvams skole, i det første barnetoget med flagg den 17. mai med far i spissen. Han hadde funnet på det. Det visste jeg. De lo av oss de guttene fra andre skoler, som stod langs gatene og så på. De voksne med. Mor holdt meg i hånden. Det var en spissrot å gå, sa hun. Men fars ranke, brede rygg der foran bar det alt sammen. (…) Og jeg var stolt av ham, da jeg kom hjem.». Fru Eugenie Semb sydde flagg til guttene; små rene norske flagg uten unionsmerket eller «sildesalaten». Først 19 år senere kom jentene med i togene, og de gikk med blomsterkranser i håret før de fikk flagg i hånden.

Flagget i rødt, hvitt og blått
Mange nordmenn ønsket unionsmerket ut av det norske flagget, og kampen om det rene norske flagget varte lenge. Også her gikk Bjørnson i spissen. Hans prosjekt var å hevde ”selvstendighetens æresfølelse”, et hvert folks rett til å bestemme i egne anliggender. Flagg-saken ble et symbol på dette, og Bjørnson mente at det var nordmenns fulle rett å kunne ta unionsmerket ut av flagget. Det ble tatt vekk i 1898.

Varm sjokolade på Aulestad
Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson kom til Aulestad i juni 1875, og allerede året etter gikk det første 17. mai-toget i Gausdal. Barna på Aulestad og nabobarna fra Bø og Solbakken kom i tog til Aulestad hvor Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson ventet dem. De sang «Blåmann, blåmann, bukken min», og de ropte «hurra», bare ikke vesle Magnhild fra Bø, hun trodde det bare var guttene som hadde lov til det. Slik var starten på en lang tradisjon med barnetog til Aulestad. Bjørnsons inviterte barna fra Follebu skole til 17. mai-feiring i tunet. Var Bjørnson hjemme, holdt han tale for barna, og etter talen kom det de gledet seg aller mest til; varm sjokolade i medbrakte kopper og boller eller julekake.

Et lite stykke Norge
Ni år gamle Anders Fedje hadde gode minner fra 17. mai på Aulestad i 1900. De marsjerte etter musikkforeningen oppover bjørkealléen og inn på tunet hvor Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson sto. Bjørnson hadde lyse, fine sommerklær og en stor, grå hatt. Barna sang «Ja, vi elsker» for ham. Det gjorde sterkt inntrykk på Bjørnson: «Det er ofte jeg hører denne sangen, både her i Norge og ute i den store verden. Men aldri gleder den meg slik som når jeg hører dere barn synge den her på Aulestad 17. mai. Dere barn som er kommet hit til Aulestad i dag, dere er et lite stykke Norge.»

Alle flagg til topps
Bjørnson «skapte» 17. mai. Aulestad er som skapt for 17. mai. I bjørnsonsk tradisjon flagges det fortsatt på mange stenger. Tunet fylles av festkledde gjester som tar i mot barnetoget. Det blir på en og samme tid en intim og en storslagen opplevelse. Barna får saft og boller, skolebarna underholder, talen blir holdt, korpset spiller og helt til slutt synges alle åtte versene av «Ja, vi elsker» - for friheten, for Norge og for Bjørnson.

 

 

 

 

 

 

 

 

Barnetoget feirer 150 år!
Det første barnetoget ble arrangert av Bjørnstjerne Bjørnson i Kristiania i 1870. Det gjør det ekstra spesielt at nasjonaldagen i 2020 blir uten barnetogene som vanligvis setter sitt preg på feiringen over hele Norge. 

 

Visste du at diktet Ja, vi elsker ble til ovgjennom flere år? Les mer om nasjonalsangen.  

 

Barnetoget 17. mai på Aulestad

Foto: Bjørn Mølmen / Aulestad

Bjørnstjerne Bjørnson taler. Foto: Ukjent / Gyldendal

kobberkjele på veranda på aulestad

Foto: Morten Brun