
Den viktige samtalen om krigen på Aulestad
Tittel: Den viktige samtalen om krigen på Aulestad, «Godviljens høvdingsete» eller «Nazireir»
Finansiering: Fritt Ord
Prosjektperiode: 2023–
Kontaktperson: Konservator for dikterhjemmene, Sigrid Undsets Bjerkebæk og Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad, Kristin Brandtsegg Johansen, kristin.brandtsegg.johansen@lillehammermuseum.no
Det som skjedde i krigsårene på Aulestad er blitt omtalt som «den besværlige arven på Aulestad». Ikke desto mindre bør krigstiden både fortelles om og formidles, i all sin kompleksitet og med alle sine motsetninger.[1] Frem til andre verdenskrig var Aulestad et «godviljens høvdingsete» preget av arven etter dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson og hans kone Karoline. Tretti år etter Bjørnsons død i 1910, og fem år etter Karolines i 1935, ble imidlertid Aulestad preget av Erling Bjørnsons aktive virksomhet for nasjonalsosialismen i Norge, følgelig ble Aulestad også omtalt som «nazireir». [2]
Tidligere arrangementer om temaet:
Krigen på Aulestad: samtale og seminar på Stalltrevet
Lørdag 27. mai 2023 inviterte vi til samtale om krigsårene på Aulestad «Høvdingsete vs Nazireir». Mens Else Bjørnson, som var Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons barnebarn og første konservator på Aulestad, drev motstandsarbeid på Aulestad, var hennes far Erling Bjørnson (Bjørnsons yngste sønn, som også bodde på gården), en fremtredende nazist som brukte Aulestad i nazipropaganda. Vi inviterte Tore Pryser, Marianne Egeland og Jon Vegard Lunde til å holde innledende foredrag og samtale om temaet. Ordstyrer var Hilde Sandvik. Arrangementet var støttet av Fritt Ord og i samarbeid med Litteraturfestivalen.
Gudbrandsdalsseminaret 2024
Årets tema: Okkupasjon og etterspel.
Tysdag 19. mars, Maihaugen, Maihaugvegen 1, 2609 Lillehammer
Kl. 09.30 –15.30
Det er krig i Europa og i nærområda våre. Dei brutale hendingane i Ukraina og på Gaza går inn på oss alle, og set oss i berøring med eigne erfaringar og forteljingar om krig og okkupasjon. Gudbrandsdalsseminaret 2024 tematiserer krig. Vi ser nærmare på andre verdskrigen i Lillehammer og Gudbrandsdalen, og på korleis krigen og okkupasjonsåra er omtala, skrive om og formidla i åra etter.
Vedlegg
[1] :
[2]: