Bjørnstjerne Bjørnson 1881

Bjørnson og Bollywood

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) var en megakjendis og laget i sin tid rabalder både innen diktning, politikk og teater. Han bodde store deler av livet på den vakre gården Aulestad, kun 20 minutter fra Lillehammer.  

Av museumskonsulent Bente Forberg

Engasjement

Bjørnstjerne Bjørnson var den eldste av seks søsken, født på en prestegård langt oppe i en bratt norsk dal. Få eller ingen har før eller etter ham fått navnet Bjørnstjerne. Han likte ikke skolen så godt, men han hadde tidlig et stort engasjement som han ønsket å dele – først med sambygdinger, så med nasjonen, Europa og verden.

Revolusjon og frihet

Allerede som 15-åring, i 1848 var Bjørnstjerne Bjørnson engasjert i det som skjedde langt fra hans egne hjemtrakter. Inspirert av Februarrevolusjonen i Frankrike skrev han sin første artikkel i lokalavisa under tittelen "Frihetens tale til Moldenserne". Det var en sterk oppfordring til innbyggerne i den lille kystbyen Molde om å feire den norske grunnlovsdagen. Norge var i union med Sverige, og det la en demper på nordmenns feiring. Unge Bjørnson mente friheten skulle feires uansett.

Forfatter og debattant

Bjørnson fortsatte å skrive, og han debuterte med fortellingen Synnøve Solbakken – en historie fra hans egen samtid i 1857. Han var opptatt av livet på bygda og bonden. Skulle Norge bli en selvstendig nasjon, måtte vi satse på bonden og hans kunnskap. Bjørnsons diktning var ofte innlegg i en pågående samfunnsdebatt. Han fremmet små og store saker om fred, likeverd, likestilling og minoriteter.

Nordmann og europeer

Gården og hjemmet Aulestad, som ligger vakkert i dalsida i Gausdal, var ofte i begivenhetenes sentrum fordi Bjørnson selv var i begivenhetenes sentrum – i Norge, Norden og Europa. Han reiste mye og hadde lange opphold rundt i Europa. Hans skuespill ble spilt på mange europeiske scener og artiklene han skrev ble publisert i europeiske aviser.

Ja, vi elsker

Bjørnson skrev fortellinger, romaner, skuespill, artikler, taler og brev. Det som kanskje huskes best i dag, er diktene som mange komponister har tonesatt. «Ja, vi elsker» er det mest kjente. Det er Norges historie på åtte vers, og det er Norges nasjonalsang. Hver gang en idrettsutøver vinner en internasjonal konkurranse og nasjonalsangen spilles, kan vi tenke på Bjørnson.

Kvinner og kvinnesak

Bjørnson var den forfatteren i samtiden med flest kvinner som hovedpersoner i sine bøker og ofte med kvinnenavn i titlene. Hans litterære kvinner betød mye for mange kvinnelige lesere, fordi Bjørnson ga kvinners opplevelser og erfaringer en sentral plass i bøkene. Det var ikke selvsagt på hans tid, og unge forskere tar fortsatt for seg Bjørnsons kvinnesyn i sine arbeider.

Halshugging og selvmordsbomber

Som niåring ble Bjørnstjerne tvunget til å overvære en henrettelse av en ung mann som var tiltalt for drap. Bjørnstjernes far var prest, og på prestegården ble Bjørnstjerne kjent med den tiltalte. Han fikk en sterk følelse av at han som ble henrettet var uskyldig. Langt senere skrev Bjørnson om opplevelsen i fortellingen Et stygt barndomsminne. Var dette springbrettet til Bjørnsons sterke rettferdighetssans som fulgte ham i liv og verk? Og er hans Elias Sang i dramaet Over evne II litteraturens første selvmordsbomber?

Synnøve og Bollywood

Debutfortellingen Synnøve Solbakken har ofte blitt kritisert for å være bonde romantisk og nasjonalromantisk. Er den det? Den ulykkelige kjærligheten mellom Synnøve og Torbjørn appellerer til mange av dagens elever med innvandrerbakgrunn. Tradisjonen hvor foreldre velger ektefelle for barna brytes. Kjærligheten seirer. Fortellingen har store likheter med klassiske filmer fra både Hollywood og Bollywood, hevder forskere.

Happy endings og Nobelpris

Bjørnsons forfatterskap er preget av hans tro på framtida og framskrittet, og de fleste av hans romaner og drama har en «happy ending». Dette tilfredsstilte Alfred Nobels statuetter for Nobelprisen i litteratur som Bjørnstjerne Bjørnson fikk for et samlet forfatterskap i 1903.

Amnesty Aulestad

Bjørnsons slagord var «Fred er ei det beste, men at man noe vil». En oppfordring som gjelder den dag i dag - i Frankfurt, i Norge og i hele verden. Engasjement vil alltid være moderne. Nye tema kommer, men engasjementet må bestå. Det har blitt sagt om Bjørnson at han var Amnesty International med hovedkontor på Aulestad 70-80 år før Amnesty International ble grunnlagt. Vi trenger Bjørnstjerner i vår tid.

Foto: Ian Brodie