katter grisehuset Foto Camilla Damgård
Foto: Camilla Damgård / Aulestad

Kjente katter på Aulestad

Hjemme hos Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad finner vi unik dekor av art-nouveau-kunstneren Théophile Alexandre Steinlen. Kattene han malte på peisen hos Bjørnson er et minne fra den begivenhetsrike sommeren 1901, da Aulestad var fylt av gjester fra inn- og utland. 

Av Kjell Marius Mathisen, leder for kulturhistorisk avdeling i Stiftelsen Lillehammer museum

 

Théophile Alexandre Steinlen var fransk art-nouveau-maler, skulptør og grafiker, født i sveits og bosatt på Mountmatre i Paris.

Steinlen er kjent for sine kattemotiver. Et av de mest kjente trykkene er plakaten til Chat Noir i Paris fra 1896.

Peis med malte katter på.

Foto: Camilla Damgård / Aulestad

Unik dekor

På Aulestad malte han liknende katter direkte på peisen. Det er store katter i naturlig størrelse forskjellige steder på peisen, og kunstneren har malt dem som om de oppholder seg i rommet.

På den ene siden av peiskappen ligger en katt og sover, mens en annen reiser seg opp og strekker seg søvnig. På motsatt side leker to kattunger. Nede ved ilden har to eldre katter satt seg godt til rette for å nyte varmen.

Steinlen er ikke kjent som dekorasjonsmaler. Dette gjør dekoren på Aulestad unik.

Svart katt malt på peis.

Foto: Camilla Damgård / Aulestad

Svart og hvit katt malt på peis.

Foto: Camilla Damgård / Aulestad

 

Malte fra hukommelsen

Det er nærliggende å tro at det er Aulestads katter som Steinlen har avbildet på peisen. Men det kan like gjerne være Parisiske katter.

Steinlen hadde et spesielt forhold til katter som motiv, og kattetegningene hans er ofte betraktet som helt adskilt fra hans virke som karikaturtegner og samfunnskritiker. 

Hemmeligheten bak Steinles magiske kattetegninger er at han tegnet dem ut fra hukommelsen. Utenfor ateliervinduet sitt i Mountmatre hadde han installert et stort bur hvor kattene kunne komme og gå som de ville. Der la han ut mat for å lokke til seg strøkets katter. Han satt og observerte kattene, men skisset ikke. Han studerte dyrene inngående til hodet var fult av skisser før han tegnet dem ut.

Dermed er det ikke sikkert at det var mange katter i skisseboken Steinlen hadde med seg hjem fra Aulestad heller. Kattene var et innarbeidet motiv som han ikke trengte nye modeller for å male. 

Forbindelsen med Aulestad

Men hvilken forbindelse hadde Steinlen til Bjørnson og Aulestad? Det ser ut til at satiremagasinet Simplicissimus er bindeleddet.

Magasinet ble startet i München i 1896 av Bjørnson og Hamsuns forlegger i Tyskland, Albert Langen. Langen ble samme sommer gift med Bjørnsons datter, Dagny Bjørnson. 

Albert Langen brukte ofte Steinlen som illustratør til sine utgivelser, og ikke minst i Simplicissimus.

I brevene fra Bjørnstjerne Bjørnson til datteren Dagny kommenterer han ofte Simplicissimus. Det er tydelig at han mottar bladet på Aulestad og leser det kritisk. 

Katter malt på peis.

Foto: Camilla Damgård / Aulestad

Sommeren 1901

Sommeren 1901 var både Steinlen, Dagny og Albert Langen gjester på Aulestad. Et selskap under dette besøket er gjengitt i det livlige gruppeportrettet fra spisestuen, malt av Peder Severin Krøyer. 

Rundt et festdekket spisebord sitter Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson og deres barn og svigerbarn, blant dem Dagny og Albert Langen. Kunstnerne Steinlen og Krøyer er også blant middagsgjestene.

Et annet minne fra kunstnerbesøket på Aulestad sommeren 1901 er også Steinles palett, som henger på peiskappa der kattene er malt. 

Oljemaleri av gård.

Théophile-Alexandre Steinlen, Nedre Langseth i Follebu, 1901. Foto: Audbjørn Rønning / Aulestad

En produktiv sommer

Steinlen var flere uker på Aulestad sommeren 1901, og han var produktiv. Ikke bare dekorerte han peisen. I løpet av oppholdet lagde Steinlen også en mengde skisser. 

I Louvre sin samling er det en serie med blyantskisser og noen tegninger i farger som han tegnet i Gausdal. Flere av dem viser utsikten fra verandaen på Aulestad, men han har også hentet motiver fra tun og landskap andre steder i bygda, som nabogårdene Bø og Lunde med Follebu kirke.

To av skissene er studier til et oljemaleri som Karoline Bjørnson fikk som avskjedsgave. Dette maleriet viser tunet på Langseth i Follebu sett nedenfra, og henger fremdeles på Aulestad.

Et annet oljemaleri som viser Aulestad sett fra vegen nedenfor Bø er en del av samlingen til Musé D’Orsay i Paris.

 

Ønsker du å vite mer om alt som skjedde på Aulestad sommeren 1901? Besøk utstillingen Aulestad sommeren 1901 og delta på omvisningen Da Europa kom til Aulestad!