Av Åse Kari Gravråk

På Aulestad var det sjelden stille. Her møttes mennesker til samtaler om litteratur, politikk og samfunn – men også til musikk, latter og lange måltider rundt spisebordet.

Nært vennskap

En av Bjørnsons gode venner var forfatteren Alexander Kielland. De møttes første gang i speilsalen i Versailles i 1878, og vennskapet førte senere til flere besøk på Aulestad. Samtalene mellom de to kunne handle om alt fra litteratur og politikk til småfuglene på gården. Kielland ga Bjørnson en fuglemater i gave, og den henger fortsatt utenfor arbeidsværelset hans.

Da Kielland ble nektet diktergasje på grunn av sin samfunnskritikk mot blant annet skole og kirke, reagerte Bjørnson kraftig. I protest sa han fra seg sin egen diktergasje.

Krøyer på Aulestad

I 1901 besøkte Skagenmaleren Peder Severin Krøyer Aulestad for å male et portrett av Bjørnson på oppdrag fra Gyldendals forlegger Jacob Hegel. Under oppholdet laget han også en pastell av familien samlet rundt spisebordet.

Bildet viser en lys og sommerlig stemning med markiser og planter utenfor vinduene. Pastellen henger fortsatt i musikkværelset på Aulestad, og blir gjerne omtalt som «Hipp hipp hurra på Aulestad» fordi den minner om Krøyers kjente Skagen-maleri Hip hip hurra.

Peder Severin Krøyer (1851 - 1909), "Uten tittel", 1901. Foto: Audbjørn Rønning / Stiftelsen Lillehammer museum

Selv om Krøyer slet med sykdom og et vanskelig sjeleliv, opplevde han tiden på Aulestad som god. Her fant han fellesskap og trivsel, og følte seg inkludert og godtatt. Om kveldene underholdt han ofte med sang og gitarspill til stor glede for familien og gjestene.

Sang og musikk

Musikk var en viktig del av livet på Aulestad, særlig når Nina og Edvard Grieg var på besøk. Da fylte sang og klaverspill huset fra morgen til kveld.

Også Bjørnsonfamilien selv var musikalsk. Sønnen Bjørn spilte fiolin, mens datteren Bergljot sang – ofte tekster skrevet av faren.

Den trofaste svenske vennen

Forfatteren, fredsforkjemperen og kvinnesakskvinnen Ann Margret Holmgren var en av de mest trofaste gjestene på Aulestad. Hun besøkte hjemmet hele 32 somre, og Bjørnson kalte henne sin beste venn i Sverige.

Holmgren fortalte senere at den som oppholdt seg på Aulestad over tid garantert ville oppleve en interessant episode: sterke diskusjoner, politiske engasjement eller kamper for mennesker Bjørnson mente var urettferdig behandlet.

Hun beskrev Karoline Bjørnson som makeløst god, og mente at aldri hadde en dikter satt kvinnen så høyt som Bjørnstjerne Bjørnson, og at aldri hadde en mann hatt større tro på kvinners utviklingsmuligheter.

Til hans 70-årsdag overrakte hun en brodert duk fra svenske kvinner, med deres navn eller initialer, som takk for hans støtte til kvinnesaken og norsk selvstendighet.

Et hjem fullt av gjester

Aulestad var kjent for sin store gjestfrihet. I et brev forteller Karoline Bjørnson om et år med uvanlig mange utenlandske gjester, blant annet en spansk dikter med hustru.

Selv høsten 1905, midt under den intense unionsdebatten, var huset fullt av besøkende. I dag er det fortsatt lett å forestille seg samtalene, musikken og latteren som fylte rommene på Aulestad.

Kilder:
Ingen sak for liten, ingen sak for stor/Maihaugen årbok 2010: Kapittel 6 av Kjersti Sundt Sissener og kapittel 8 av Bente Forberg.

Velkommen til Aulestad for flere historier om livet til Bjørnstjerne Bjørnson.