Rettferdighet og fremtidstro

Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) var en av sin tids mest kjente forfattere og samfunnsdebattanter. Fra hjemmet på Aulestad i Gausdal engasjerte han seg i alt fra litteratur og politikk til fred, likestilling og rettferdighet.

Av museumskonsulent Bente Forberg

Tidlig engasjement

Bjørnson var eldst av seks søsken og vokste opp på prestegårder i Romsdal. Han likte ikke skolen så godt, men han hadde tidlig et stort engasjement som han ønsket å dele – først med sambygdinger, så med nasjonen, Europa og verden.

Som 15-åring skrev han sin første avisartikkel, inspirert av Februarrevolusjonen i Frankrike i 1848. Under tittelen Frihetens tale til Moldenserne oppfordret han innbyggerne i Molde til å feire den norske grunnlovsdagen, til tross for unionen med Sverige, som la en demper på nordmenns feiring. Unge Bjørnson mente friheten skulle feires uansett.

Forfatter og samfunnsdebattant

Bjørnson fortsatte å skrive og debuterte med fortellingen Synnøve Solbakken i 1857. Han skrev om livet på bygda og om bondens betydning for Norge som nasjon. Bjørnson deltok aktivt i samfunnsdebatten og engasjerte seg i saker som fred, likestilling og minoriteters rettigheter.

Aulestad i sentrum

Hjemmet Aulestad ble et samlingssted for mennesker fra inn- og utland. Bjørnson reiste mye i Europa, og verkene hans ble kjent langt utenfor Norge.

Han skrev romaner, fortellinger, skuespill, taler, brev og artikler. I dag er han kanskje mest kjent for teksten til «Ja, vi elsker», Norges nasjonalsang.

Kvinner og kjærlighet

Bjørnson ga kvinner en sentral plass i litteraturen sin, noe som var uvanlig i samtiden. Mange av bøkene hans har kvinnelige hovedpersoner, og flere bærer kvinnenavn i tittelen. Hans litterære kvinneskikkelser betydde mye for mange kvinnelige lesere. Unge forskere utforsker fortsatt Bjørnsons kvinnesyn i sine arbeider.

I Synnøve Solbakken skildrer han kjærlighet som bryter med familiens forventninger og tradisjoner. Forskere har pekt på likheter mellom fortellingen og klassiske kjærlighetshistorier fra både Hollywood og Bollywood.

Rettferdighetssansen spirer

Som barn opplevde Bjørnson en henrettelse av en ung mann tiltalt for drap. Bjørnstjernes far var prest, og på prestegården ble Bjørnstjerne kjent med den tiltalte og fikk en følelse av at han var uskyldig. Opplevelsen gjorde inntrykk, og senere skrev han om den i fortellingen Et stygt barndomsminne. Kanskje ble dette starten på den sterke rettferdighetssansen som fulgte ham gjennom liv og verk?

Forfatterskapet hans er samtidig preget av tro på framtid og framgang, og mange av romanene og dramaene ender håpefullt.

I 1903 mottok han Nobelprisen i litteratur for sitt samlede forfatterskap.

Bjørnsons slagord var:
«Fred er ei det beste, men at man noe vil.»

Et engasjement som fortsatt oppleves aktuelt i dag.

Foto: Ian Brodie